I sommer flyttet jeg… Hvorfor? Mange grunner… Jeg har ofte vurdert å reise tilbake, til hjem kjære hjem. Jeg er lei av dette stedet der jeg ikke finner ut og inn eller fram og tilbake. Det er som om jeg er innestengt og jeg klarer ikke lokke meg fram. Jeg gjemmer meg, kansje i redsel for hva folk vil synes om meg. Jeg savner meg… jeg savner å le og ha det gøy, det begynner å bli lenge siden nå. Jeg savner sene kvelder med venner, sjøluft i nesa og nachos på brygga. Jeg savner dere… Varme sommerkvelder i parken med musikk og biljard. Jeg savner å bade i det kalde vannet og sole oss på stranden.

Jeg savner å  være meg sammen med dere. Hvorfor klarer jeg ikke lokke meg fram? Hvorfor gjemmer jeg meg bak denne mystiske fasaden av ikke noe? Har jeg kanskje blitt ikke noe? Har jeg virkelig forsvundet så mye bak meg selv at jeg ikke finnes mer?

Det kan ikke ha skjedd  for jeg er her jeg lever jeg puster, men for hva? alt jeg gjør er å gå på skolen, gjøre lekser å trene. Hele tiden trene lekser gå på skolen. Jeg lurer på om kanskje jeg var så avhengig av dere og omgivelsene at meg var dette stedet jeg bodde på og dere jeg var med og nå når det er borte forsvinner den personligheten, den meg?

Kameleon kaller jeg det nå. Inne i hodet mitt jeg er en kameleon som har klatret ned fra et vakkert maleri og nå står på en blank overflate. Sakte maler jeg nye streker. Sakte en og en av gangen…