Og når månen så lyser stille over vannet hvor jeg en gang våget å drømme, den smiler til meg hånende fordi jeg har gitt opp og blitt en del av det store intet som sluker oss hele. Jeg ser meg selv i vannet og ser tydelig hva jeg er nå, ikke tynn vakker og rik jeg er et skjellet, med innsunkne øyne og uten mening i livet for slik er vi alle uten tanker for hva som skal være og bli uten å vite hva vi vil og slik danser vi som hypnotiserte slanger til motebransjens pipe og følger trender for å være en del av noe ingen er…

Døden smiler til oss tidlig i denne verden hvor livet kan vare  nesten evig fordi vi har medisiner mot sykdommer og kunnskap om helse, men da disse forsvant gav de plass for denne epidemien av død og smerte som skyller over oss, det finnes ingen kur ingen medisin, kun midlertidig lindring, den er som en HIV vi påfører oss selv i frykt for å leve, vi gir oss selv denne sykdommen og derfor kan den ikke utryddes for vi ønsker den ikke bort før det er for sent, som en gave fra gudene kommer den til de unge lokker med vakre drømmer og løfter om evigheten.

Den kommer i mange former og er for de fleste dødelig som en giftslange, hva slags slange som bet deg er ikke så viktig for du vil ikke nå sykehuset tidsnok til å be om motgift for selv ser man ikke de blodige sårene på leggen og mens huden blir sort og øynene matte fletter vi en blomsterkrans og danser livlig på engen blant slangene og sprer giften i vår egen kropp, uvitende om farene som lurer i gresset, for slangen biter ikke meg…

Vi lærer oss å gni en maske uten på utsultete kinn ben og eyeliner langs øyne som døde en gang for lenge siden uten at det er meningen at noen skal vite hva som skjer bak vår maske av gyllen hud og elfenben smil for der kan de finne sannheten om verden og lykke, det er en hemmelighet som for evig blir bevart bak tunge viper og sotete øyelokk som vi aldri vil fortelle, fordi den ikke finnes der… den finnes ingen steder, verken i salaten, sminken eller den solariums gyllne huden for vi har nemlig mistet det for lenge siden

Vi ser ikke giften, vi ser ikke oss selv før døden står ved våre føtter i sykehussengen og viser et speil, speilet som snakker sant til oss og da er det for sent, men selv da lukker vi øynene og plukker opp lommespeilet og speiler oss i vårt eget lille magiske speil… for jeg har glødende hud, vakre øyne og en kropp å dø for mens jeg danser på en vakker eng full av slanger…

oki det er glissent mellom innlegga og lite lesere men har bbestemt meg for å prøve eventyrsjangeren passer jo godt med navnet mitt å 😀 så her er mitt første eventyr:

Det var en gang ei prinsesse som bodde i et slott hu gikk på treningstudio annen hvcer dag og spisten kun grøne ting for å holde seg slank.

Ikke lang derfra bodde det en fyr som spiste pizza gikk på skole og skulle bli ett eller anna en eller anna gang når han gadd. Han kunne ikke mye men wow kunne han han rulte wow

nå hadde det seg sånn at gutten var forelska i prinsessa og ville gjerne på deit med henne men da han spurte sa hun at først måtte hyan gjøre tre ting for henne.

han smilte å sa seffern hva da? prinsessa smilte lurt å sa at han måtte først lære seg å spille guitar så måtte han lære seg å lage cappuchino og kjøpe henne en kul rinng for sånt likte hun det var liksom litt kult

gutten tok seg en elendig betalt jobb på en kaffebar som var så dårlig at han solge pcen sin for å få råd til ring og guitar timer og slutta derfor med wow til sist hadde han lært å lage kaffe og spille guitar og kjøpt en kul ring. han inså at han ikke hadde noe sosialt liv mer å blei først løitt forbanna for at han ikkje hadd møtt någen kule venna på ferden mot å vinna prinsessa men ba prinsessa på dait likevel og nå ville prinsessa gå ut med han å han spillte og lagde klaffe og gav henne ring

så klinte de

prinsessa var litt laus av seg så de havna til sengs og pulte og hu ble gravid det var så stress å gifte seg så de var sammen i 2-3 år før de gifta seg da var hu gravid med nummer to

så gikk prinsessa lei det vakke så kult å være gift så hu skaffa en advokat å de skilte seg og ungen som da var 7 år hadde det jævli å var sikker på at det var hans feil.

hu flytta til en annen del av byen for søstra hadde trona i steden for henne nå for søstra va hot å prinsessa var ikke så hot mere og nå fikk hu poser under øynen av å passe på to unger mens hu jobba og fikk valker av trøstespisinga

gutten dro til thailand og sjarmerte ei ung dame han egentlig ikke elska men som var ung å pen å hu elskja ikke han menn var glad han ikke slo bhenne så hu blei med til norge der gifta de seg å levde i et sånn ok ekteskap mens naboane sladra som faen om alkisproblema og thai dama til gutten som nå var mann….

snipp snapp snute så  var eventyret ute for denne gang

Jeg har begynt å lese Stieg Larsons bøker og er nå på tredje boken Luftslottet som sprengtes. Fantastisk gode bøker umulig å legge fra seg! Det merket jeg i går kveld… Nå har jeg en hodepine, poser under øynene og en merkelig slapphet har tatt over kroppen min… Det ble 20 minutters søvn. JEg var så revet med av den ville jakten på en morder og den tapre detektiven som prøver å bevise en ung jentes uskyld i en sak, selv om hun helt klart ikke vil hanoe med han å gjøre… den er så fasinerende at jeg ikke kunne legge den fra meg auch… men jeg trives best om  natten stille og rolig og det er da jueg tenker best. jeg gjorde masse lekser, fikset litt i regnskapet og laget stiokkord til et blogginnlegg.

uansett en bok jeg anbefaler på det sterkeste å lese!

Jeg leste netopp den bruker greia for blondie blogg jeg fikk ikke så mye ut av det.

Jeg tror ikke jeg kan skrive ting som er av interesse for andre enn meg selv og mine nærmeste… Jeg har ikke så alt for mange meninger om verden tror jeg. Leste netopp at å skrive om hamsteren sin ikke er det lureste… det gårt greit for jeg har ingen.

Jeg har en katt hun er inteligent tror jeg… når jeg sier pus ser hun på meg når jeg sier mat mjauer hun og når jeg sier sitt, leker hun med ballen sin… Uansett så skal jeg ikke skrive om hamstere hvis jeg kan unngå det… skal prøve hvertfall…

Jeg krever heller ikke så mange lesere tror jeg… kansje ikke enda siden jeg for det meste skriver for meg selv… men alltid hyggelig med komentarer. Da jeg opprettet blogg her lurte jeg på om jeg var blond nok… jeg har lest bruker greia og skjønner ikke en dritt håper det er blondt nok…

Nå har jeeg skrevet et innlegg om ikke noe… tror det stod noe om det å men husker ikke helt… vi krysser for at det går greit…