Månen skinner i vannet, et speilbilde av dens storhet månens mystiske lys som kaller på meg, ber meg våge, slutte å gjemme meg! jeg ser ut og ønsker å lytte til lokkesangen til alvcene som danser i tjernet jeg ønsker å drømme med dem, danse med dem være dem men jeg våger ikke, mørket skremmmer meg, farenb for aldrig å se solen igjenn og derfor gjemmer jeg meg, redd alene helt til månen  står full og roper til meg kom ut! og jeg våger meg ut for å danse med alvene, den ene natten helt til månen igjenn synker og jeg sitter alene mens solstrålene kvitrer godmorgen og jeg rømmer for jeg frykter at deres ansikt nok en gang skal være forvrengte bilder og i stden for å se løper jeg… og våger meg ikke ut før månen nok en gang kaller på meg…