Author Archive

25 feb 2010 Daniel =D
 |  Category: Friends  | 3 Comments

ja dette er til deg 🙂 tusen takk for masse støtte fra deg du er super og jeg vet at du alltid er der for meg ^^) og nå tusen takk og masse credits for det flotte bildet du laga 🙂 akkurat slik jeg vil ha det ^^ bare synd det ikke er noen temaer som kan ha toppbilde som passer helt til meg men vi kan jo håpe at magic happends 🙂

åså leste jeg jo innløegget ditt tidligere i dag da… og jeg MÅTTE jo prøve å smile til meg selv i speilet… vet ikke om jeg ble sånn super mye gladere men er jo ganske gla fra før av kan hende det har noe med det å gjøre… uuansett det jeg fikk utr av det var at jeg så at framtennene nede er liksom blitt bøyd innover!!! OMG min perfekte perlerad!!!  kansje er det disse fryktede visdoms tennene som kommer? 

jaja bløe litt of topic men ønsker deg alt vel lille datadyret XD kos deg med jobb og bil du og savner deg og herlige humoren din 🙂

24 feb 2010 Muffins!!
 |  Category: Min hverdag  | 3 Comments

ja du leste riktig MUFFINS jegg har fått dilla 5 brettet denne uka altså ikke dilla på å spise muffins men å lage dem! brødrene mine får lov å ete dem… men jeg bare MÅ lage dem ny versjon hver gang!!! Blå glasur, Rosa glasur, Grønn glasur rosa med stjerner på!!! du aner ikke hvor mange versjoner man kan lage!!  så om noen vil ha en muffins gi beskjed!!! muffins muffins muffins!!!

Ja det bare måtte ut…

24 feb 2010 Moonlight
 |  Category: Thoughts  | Comments off

Månen skinner i vannet, et speilbilde av dens storhet månens mystiske lys som kaller på meg, ber meg våge, slutte å gjemme meg! jeg ser ut og ønsker å lytte til lokkesangen til alvcene som danser i tjernet jeg ønsker å drømme med dem, danse med dem være dem men jeg våger ikke, mørket skremmmer meg, farenb for aldrig å se solen igjenn og derfor gjemmer jeg meg, redd alene helt til månen  står full og roper til meg kom ut! og jeg våger meg ut for å danse med alvene, den ene natten helt til månen igjenn synker og jeg sitter alene mens solstrålene kvitrer godmorgen og jeg rømmer for jeg frykter at deres ansikt nok en gang skal være forvrengte bilder og i stden for å se løper jeg… og våger meg ikke ut før månen nok en gang kaller på meg…

21 feb 2010 Dream World
 |  Category: Thoughts  | 4 Comments

 

Jeg smiler som alltid et lite smil, viser verden hvem jeg er og hva jeg vil. Jeg leter etter disse målene som en gang utgjorde meningen med livet bare for å se at de er borte i en tynn sky av røyk, som en grå sky på blå himmel håner den meg og gjør meg usikker og når jeg endelig innser hva som har hendt med meningen med livet må jeg gråte fordi det var aldri mine meninger! Aldri mine mål og drømmer de var et plagiat, en kopi av noen andres fordi jeg ikke har noen selv tankene overskygger alt jeg ønsker og ingenting er i fokus mer! Gråten kommer snikende når jeg i mine tanker innrømmer at jeg er lat og ute av stand til å gjennomføre dette jeg har begynt på! Livet kretser om denne tallskiven som har tatt over livet mitt den snurrer og gir sin dom og skriker ut til verden at jeg har mislyktes igjen og det eneste jeg kan gjøre er å tenke mer planlegge mer og la det spise opp alle tanker videre i denne verden jeg prøver å skape når jeg ser inn i øynene dine og du smiler kun med dem, ser på meg som om du vet alt og jeg tilstår alt for alt jeg trenger er deg… og da kjenner jeg tårene komme, ekte følelse og den er smertefull så jeg gråter meg ferdig tørker tårene og låser igjen alle følelsene inn i denne boksen og fortsetter å møte verden med en maske med pålimte smil.

27 nov 2009
 |  Category: Alt mulig  | 3 Comments

Og når månen så lyser stille over vannet hvor jeg en gang våget å drømme, den smiler til meg hånende fordi jeg har gitt opp og blitt en del av det store intet som sluker oss hele. Jeg ser meg selv i vannet og ser tydelig hva jeg er nå, ikke tynn vakker og rik jeg er et skjellet, med innsunkne øyne og uten mening i livet for slik er vi alle uten tanker for hva som skal være og bli uten å vite hva vi vil og slik danser vi som hypnotiserte slanger til motebransjens pipe og følger trender for å være en del av noe ingen er…

 

Døden smiler til oss tidlig i denne verden hvor livet kan vare  nesten evig fordi vi har medisiner mot sykdommer og kunnskap om helse, men da disse forsvant gav de plass for denne epidemien av død og smerte som skyller over oss, det finnes ingen kur ingen medisin, kun midlertidig lindring, den er som en HIV vi påfører oss selv i frykt for å leve, vi gir oss selv denne sykdommen og derfor kan den ikke utryddes for vi ønsker den ikke bort før det er for sent, som en gave fra gudene kommer den til de unge lokker med vakre drømmer og løfter om evigheten.

 

Den kommer i mange former og er for de fleste dødelig som en giftslange, hva slags slange som bet deg er ikke så viktig for du vil ikke nå sykehuset tidsnok til å be om motgift for selv ser man ikke de blodige sårene på leggen og mens huden blir sort og øynene matte fletter vi en blomsterkrans og danser livlig på engen blant slangene og sprer giften i vår egen kropp, uvitende om farene som lurer i gresset, for slangen biter ikke meg…

 

Vi lærer oss å gni en maske uten på utsultete kinn ben og eyeliner langs øyne som døde en gang for lenge siden uten at det er meningen at noen skal vite hva som skjer bak vår maske av gyllen hud og elfenben smil for der kan de finne sannheten om verden og lykke, det er en hemmelighet som for evig blir bevart bak tunge viper og sotete øyelokk som vi aldri vil fortelle, fordi den ikke finnes der… den finnes ingen steder, verken i salaten, sminken eller den solariums gyllne huden for vi har nemlig mistet det for lenge siden

 

 

Vi ser ikke giften, vi ser ikke oss selv før døden står ved våre føtter i sykehussengen og viser et speil, speilet som snakker sant til oss og da er det for sent, men selv da lukker vi øynene og plukker opp lommespeilet og speiler oss i vårt eget lille magiske speil… for jeg har glødende hud, vakre øyne og en kropp å dø for mens jeg danser på en vakker eng full av slanger…