Jeg smiler som alltid et lite smil, viser verden hvem jeg er og hva jeg vil. Jeg leter etter disse målene som en gang utgjorde meningen med livet bare for å se at de er borte i en tynn sky av røyk, som en grå sky på blå himmel håner den meg og gjør meg usikker og når jeg endelig innser hva som har hendt med meningen med livet må jeg gråte fordi det var aldri mine meninger! Aldri mine mål og drømmer de var et plagiat, en kopi av noen andres fordi jeg ikke har noen selv tankene overskygger alt jeg ønsker og ingenting er i fokus mer! Gråten kommer snikende når jeg i mine tanker innrømmer at jeg er lat og ute av stand til å gjennomføre dette jeg har begynt på! Livet kretser om denne tallskiven som har tatt over livet mitt den snurrer og gir sin dom og skriker ut til verden at jeg har mislyktes igjen og det eneste jeg kan gjøre er å tenke mer planlegge mer og la det spise opp alle tanker videre i denne verden jeg prøver å skape når jeg ser inn i øynene dine og du smiler kun med dem, ser på meg som om du vet alt og jeg tilstår alt for alt jeg trenger er deg… og da kjenner jeg tårene komme, ekte følelse og den er smertefull så jeg gråter meg ferdig tørker tårene og låser igjen alle følelsene inn i denne boksen og fortsetter å møte verden med en maske med pålimte smil.